Misjonærene som gikk forann.

I dag samles norske pinsemenigheter i Sarpsborg for å snakke om misjon i Kongo -om hva som har vært, og om visjoner og drømmer for fremtiden. Mange misjonærer som har gitt flere år av sine liv til nettopp denne saken vil være der idag. Vi få norske misjonærer som bor og jobber ute i Kongo idag er så utrolig velsignet som har dette støtteapparatet i ryggen, og jeg skulle så gjerne ha vært der med dere. Få høre og ta inn kunnskap fra dere som har gått forann, og som fremdeles gir av deres tid og liv til misjonen.

Da jeg ikke kan bruke dagen med dere i Norge, så bruker jeg den til å lese historie - om misjonærene som ikke lenger er blant oss, men som har satt så veldig dype spor. En av dem er Petra Sveum. Petra hadde ett stort hjerte for barna, og jobbet hardt for at barna skulle få høre om Gud -få kjenne den sanne Jesus. "Om vi vil fremover og oppover, kan vi ikke neglisjere og overse de første steg og de første trinn....". Er virkelig en inspirasjon å få råd fra Petra i disse dager hvor vi prøver å få søndagsskolen i Ituri opp på føttene. 

Som Martha og Maria av Petra Sveum

Lær meg å lytte, min Jesus,

hver dag bli helt stille for deg.

Hver morgen ta tid med min Bibel

så du kan få tale til meg.

Lær meg benytte den plassen

Maria inntok ved din fot,

lær meg i hjertet bli stille

så Ordet blir rett tatt imot.

Hjelp meg gå inn der i stillhet,

lik Maria i sinnet få ro,

for så å gå ut til mitt virke,

som Martha deg tjene i tro.

Lær meg å tjene deg, Jesus, 

som Martha i hus og i hjem.

Lær meg å hendene bruke

så du kan bli æret ved dem.

Å, Jesus, så gjerne jeg ville

få ligne de søstrene to:

få lytte, få tjene, få virke,

få motta og gi ut i tro.

For verden har brukt for dem begge,

og begge er elsket av deg,

så hjelp meg at dem jeg kan ligne

så andre ser Kristus i meg.

Kirkebygging i Bunia

Etter ett år uten aktivitet på bloggen, har jeg bestemt meg for å gi det ett nytt forsøk. Vil med jevne mellomrom her oppdatere dere på ulike aktiviteter vi deltar i her i Ituri, både i det private og i arbeid.

Idag har vi vært innom på besøk hos Eben Ezer kirken i Bunia. I desember kom det inn økonomisk støtte fra Mamre stiftlesen og Ingeborg Eikeland til kirkebygget, og det var en fryd idag å få være vitne til dugnadsånden og utviklingen som denne støtten har satt i gang. Flere av de kristne møter opp for å hjelpe til med bygginga idag, med bæring og matlaging. Også kristne fra andre CELPA kirker i Bunia har kommet for å hjelpe med transport og ingeniørkunnskaper. Tomta ligger i en helling, og det er derfor blitt bestemt at det skal bygges en sokkel-leilighet til pastoren fremme i hellingen, og over vil det komme en kirke på 15x21m. Kirken som ble startet i distrikthovedstaden Bunia i 2010, er idag en voksende forsamling med 180medlemmer, hvoran 15 ble døpt og lagt til menigheten i april. De er ansvarlige for 3CELPA utposter i distriktet, Mambasa, Komanda og Bunia Makedonia, og har ett stort hjerte for å gå ut med evangeliet -både i nærområdet og videre utenfor bygrensene.

"...Himmelens Gud skal selv gi oss fremgang. Derfor vil vi, Hans tjenere, gjøre oss klare og bygge!..." Neh.2:20

Ituri

Ituri: Ett av de tidligere distriktene under den store Orientale Provinsen i D.R.Kongo, som idag er blitt egen provins.

Innbyggertall: ca.4,2millioner. Dvs. 65innbyggere pr.km2

Provinshovedstad: Bunia

Språk: Swahili, lingala, div.lokale stammespråk. Samt fransk i offentlig skole/media.

Beliggenhet:

Nordøst for elven Ituri, og på vestre bredd av Albertsjøen. Den grenser mot Uganda i øst og Sør Sudan i nord. Provinsen er sammensatt av fem administrative territorier: Aru, Djungu, Irumu, Mahagi og Mambasa. 

Den store regnskogen Ituri-regnskogen ligger her (på vestsiden) hvor du finner den sjeldne okapien som er Kongos nasjonaldyr. 

Økonomi:  

Gull og olje. Det foregår også en del handel over grensene til Uganda og Sør Sudan.

Nyere historie:

Distriktet har i hovedsak to store stammer som holder til i områdene; Hema stammen er kveg bønder og har viktige kontakter gjennom handel og foretninger. Lendo stammen driver jordbruk, er nasjonalister, og står mer alene når det oppstår konflikter.

I 1998 oppstod det store konflikter da medlemmer av Hema stammen prøvde å utvide sitt landområde ved å ta inn på Lendoenes territorier med falske dokumenter. Det hadde vært spendt stemning mellom disse to stammene fra tilbake til kolonitidene, og konflikten om land resulterte i hva vi idag kaller den store Ituri krigen. En barbarisk krig herjet fra 1998-2003, med fortsettende krigføringer frem til 2007. Flere landsbyer fra begge stammene ble totalt utslettet, og hundre tusner av mennesker ble drevet på flukt.Til den dag i dag er spørsmål om land og eiendom noe som fort kan føre til blodige kamper mellom ulike stammer i distriktet.

Menneskene og livet idag:

Ituri er ett relativt fredelig sted hvor flertallet av de lokale mennekene har reist seg igjen etter opptøyene som fant sted for bare få år siden. Når man ser nøyere etter derimot legger man merke til store FN stasjoner som holder utkikk og jevnlig leverer inn evig lange rapporter om hva som foregår i områdene. Du får advarsler mot å reise inn i diverse områder grunnet rebelgrupper som fortsatt lurer i skogkantene...Du befinner deg i hva som kalles Rød Sone, og rådene du får er til for å følges. Langs veiene finner du nedbrente landsbyer og tomme sletter hvor det en gang var ett yrende liv og store kaffiplantasjer, - Du møter en eldre mann som er ensom og sliter med å skaffe seg mat på sine eldre dager; han ble nemlig tvunget til å se på at familien hans ble torturert og drept under de fæle opptøyene. Du møter ei blind bestemor som ikke vet hvordan hun skal brødfø sine foreldreløse barnebarn. Du møter ei voldtatt mor med HIV smitte, 8 barn, og som ikke lenger har en mann til å forsørge henne. Du møter en ektemann hvis kone ble bortført til skogene for å jobbe som soldatkone, siden har ingen sett henne.

Vårt fokus og arbeid:

CELPA kirkene, som er Norsk pinsemisjons arbeid i Afrika, har idag 10 hovedkirker, 1 utpost, 1 barne og ungdoms skole, ett helsesenter, samt arbeid blandt døve barn og unge i Ituri ditriktet. Vi har også gått videre med evangeliet til nabo provinsen Haut Uele hvor vi har 2 utposter. Gjennom kirkene våre ønsker vi å spre ett budskap om håp og helbredelse gjennom evangeliet om Jesus. Ved Guds hjelp kan vi være med å hjelpe lokal samfunnet å reise seg ved å fremme likeverd, utdanning og helse. Men viktigst av alt er Jesus. Han står i sentrum av alt vi gjør! Vi tror at i evangeliet om Jesus er ett håp, en styrke og en glede som ligger langt over vi mennesker kan fatte. Gjennom navnet Jesus kan mennesker få kraft til å reise seg og gjøre en forskjell. Navnet som gir frelse og fred.

Himmelen og jordens skaper, vår allmektige Gud, kaller oss alle til å være kanaler for å restaurere håp hos mennesker ”…slik at de kan se de gode gjerningene deres og ære/prise deres Far, Han som er i himmelen” (Matt.5:16). Det er dette som driver oss i arbeidet i det vi går ett skritt av gangen.

Takk for at dere er med å følger arbeidet vårt. Vi trenger støttepartnere i bønn og økonomisk. Dersom du vil være med å økonomisk støtte arbeidet, se inormasjon til venstre side i bloggen. 

Må Gud bevare og velsigne deg! 

God jul alle sammen!

I det vi nå ringer inn til jul tenkte jeg at det var på tide å gi dere en liten oppdatering. I disse juletidene er jeg nok blandt dem som blir velig sentimentale, og utgangen av dette året er for meg veldig spesielt da 2014 blir inngangen til en helt ny tid ettersom ekteskap og en hverdag i Kongo er like rundt hjørnet.

 

Julehøytiden i år feires i Sande, Vestfold sammen med familie. I dag har vi pynta tre, minste søster har fått mandel i grøten, nede spilles "Drummer boy", og jeg kjenner duften av kongerøkelse fyller huset. Som dere sikker forstår så er det ikke noe å si på julestemningen her i huset og det er virkelig en velsignelse å få ta del i denne høytiden, disse dagene med familien, før utreise og en helt annen hverdag venter. Englene jeg fikk med meg fra Kenya i 2009 henger atter en gang på treet og minner oss om englesangen som en gang runget over marken: "Ære være Gud i det høye, og fred på jord blandt mennesker som har Guds velbehag".

Siden forrige oppdatering, da planene om hvordan og når en skulle komme seg til Afrika enda var uklare, har velsignelsene bare strømmet på. Det er virkelig deilig å se og å oppleve at Gud holder alle svarene i sin hånd og at disse drømmene en begynte å drømme, som virket 15 nummer for store og langt borte, hele tiden var etter Hans plan og hjerte. 

Den absolutt største begivenheten var søndag 01.desember i Pinsekirken Tabernaklet Bergen da jeg ble innsatt som deres misjonær og utsending til Kongo (bilde). Det er med stor glede, stolthet og velsignelse at jeg nå er en aktiv del av denne flotte menigheten. I tillegg til dette har jeg også blitt utfordret med å være med i den lokale radioen i Drammen, da jeg ble invitert til å være med fra Filadelfias radiokjeller for å sette lys på arbeidet vårt i Ituri, Kongo ifht barn i nød. Sist men ikke minst er jeg også blitt presentert for hele Norge i den kristne avisen Korsets Seier. Linken finner dere her. 

Mandag 13.januar forlater jeg mitt kjære Norge og tar sikt mot mitt nye hjem i Kongo. Norge vil nok alltid være spesielt for meg...-det er jo her dere er!! -Men jeg skal nå få lov å bo der hvor jeg skinner sterkest for Jesus, - sentral Afrika og Kongo... Dette stedet, landet som har tatt sånn hold om hjertet mitt. Der venter Scott på meg enda, og bryllupsplanene kan for alvor begynne å ta form nå som vi vet min utreise dag. Med brudekjole fra Fretex er koffertene pakket og like klare for avreise som bruden.

Vi har fått ett spesielt hjerte for en liten landsby som heter Boga, like sør for Ituris distrikthovedstad Bunia. Vår første prioritet er å få bygget en kirke, og vi er idag en forsamling på rundt om 65mennesker som møtes rundt om i landsbyens stuer for å dele Guds ord og å be sammen. Vi vil også etter hvert se på mulighetene for å sette i gang andre tiltak og prosjekter for å hjelpe lokalbefolkningen i Ituri distriktet å reise seg etter de mange urolighetene som har, og fremdeles finner sted i dette området. - Men evangeliet om Jesus og korset, om Guds uendelige kjærlighet, vil forhåpentligvis alltid danne hovedrammen for vårt arbeid. Jeg skal komme tilbake til litt mer detaljer om Boga prosjektet over nyåret, men dersom du ønsker å være aktivt med å støtte, kan du sende engangsbeløp eller evt. mnd trekk til Pinsekirken Tabernaklet Bergen, kontonr. 9791.10.99350. Husk å øremerke midlene med Kongo/Ituri, og evt. dersom det er spesifikke tiltak du ønsker midlene skal brukes til (eks. kirkebygg, voldtatte kvinner, barn i nød m.m.). Dersom dette ikke spesifiseres, vil midlene pr. dags dato bli lagt til i budsjettet til kirkebygget i Boga. Dersom du ønsker refusjon på skatten må du  huske å legge ved ditt personnr. slik at Tabernaklet kan sende inn melding om din støtte til ligningskontoret. 

100% av midlene om kommer inn her går direkte til saken.

Det er virkelig spennende tider vi har i vente, og jeg er så utrolig takknemlig til alle dere som har vært med å gjøre denne drømmen til en realitet. 

Bruk denne høytiden til å gi en hemmelig nissepakke til en ensom fremmed, ett smil til en nabo og ha en fargerik julehøytid. Gå inn i det nye året med drømmer i hjertet og lovnader du kan leve opp til, så snakkes vi nok snart. 

Vær velsignet!