Carmel Komanda og distrikt konferanse

CELPA Ituri er idag en gruppe på 845 medlemmer, fordelt over 10 kirker og 4 (+2) utposter i provinsene Ituri og Haut Uele. Den siste uka har 21 representanter og ledere for arbeidet vært samlet i landsbyen Komanda, for å avgi rapporter og å planlegge videre fremover for Guds arbeide i Ituri.
I tillegg til kirkene har vi i Ituri en barne og ungdomsskole, en spesialskole for døve barn og unge, ett helsesenter, samt misjons engasjement i Uganda og Sør Sudan.

Tema for konferansen ble tatt fra apostlenes gjerninger 4:31-32: Å bli ledet av Den Hellige Ånd. Selv om vi enda er en liten gruppe så er det ikke å legge under en stol at det til tider er utfordringer i samarbeidet, og i å holde riktig og ett ærlig fokus. Tema for konferansen ble derfor en god påminnelse om hvor viktig det er å jobbe videre for enhet og kjærlighet, i både ledelsen og generelt mellom medlemmene, for at arbeidet vi gjør skal kunne bære frukt.

CELPA CARMEL, KOMANDA
I mangel på egen tomt møtes de kristne i Komanda idag i en jordkirke på lånt grunn. Vi har nå fått en unik mulighet til å kjøpe en billig sentral tomt ved hovedveien inn til sentrum av Komanda, og misjonen har gitt løfte om å støtte med 63% av dette kjøpet. Dersom alt går som vi håper på kan våre kristne i Komanda derfor, etter 5 år, endelig snart få seg ett eget sted å være.

Med hjelp fra Karin og Harald Helmersen, og Tom Reidar Gilje og Ann Helen Tengesdal, gav misjonen støtte til arbeidet i Komanda ved innkjøpe en motorsykkel i jula 2014. Da kirken tidligere har slitt med oppfølging av arbeidet grunnet store avstander, har motorsykkelen det siste året vært til stor velsignelse for å besøke kristne, samt evangelisering i landsbyen og de nære områdene rundt.

På tross av et medlemstall på 94, var vi på søndagen 245 mennesker, store og små, samlet til fest for å lovprise Gud og å erklære CELPA Carmel, Komanda som en selvstendig kirke.

Med en kirke på str. 7x13 meter var det morro, for første gang i vårt arbeid i Ituri, å oppleve en full kirke med oppsatt presening ute for å kunne ta imot alle oppmøtte til søndagens Gudstjeneste.

En ny dag våkner til liv i Komanda.

"Og da de hadde bedt, skalv stedet hvor de var samlet. Og de ble alle fylt med Den Hellige Ånd, og de talte Guds Ord med frimodighet. Hele flokken av de troende var av ett hjerte og en sjel..."

Evangeliet sprer seg i Haut Uele

 Nordvest for Ituri ligger Haut Uele. 

Først i 2003/2004 tok CELPA tak i området da ny utpost ble åpnet i hovedstaden Isiro, og med hjelpe fra Jon Anders Bregård ble utposten velsignet med fint kirkebygg i 2007. Isiro ligger ett stykke nordøst for Kisangani (hovedstaden i Tshopo) som har vært, og fremdeles er, ansvarlige for utposten. I mangel på villige og/eller tilgjengelige nasjonale arbeidere har utvikling av arbeidet i Haut Uele stått stille.
Frem til idag.

 

I 2015 har nå våre nasjonale CELPA medarbeidere nord i Ituri tatt saken i egne hender, og gått inn med evangeliet i Haut Uele fra østsiden. Kirken vår i Ariwara (45km nord fra Aru-se kart) åpnet utpost i Durba (14km nord for Watsa på veien til Faradje, se kart) i 2014, men arbeidet stod i stampe da de manglet en trofast arbeider på stedet. I mai 2015 fikk vi i misjonen mulighet til å støtte kirken med transportpenger for evangelist m/familie samt 6mnd støtte til liv og virke. Arbeidet har etter den tid virkelig blomstret. Forrige uke fikk vi gleden av vår første tur over i Haut Uele, sammen med Ituri ansvarlig -Mubake og pastor Abibu fra Ariwara, for å besøke våre kristne der og å se på arbeidet. 

Jeg skal innrømme at det er ikke ofte jeg blir så positivt overrasket over misjonsarbeidet som jeg ble da vi ankom Durba. 

Scott til venstre, etterfulgt av Mubake i midten og Abibu til høyre.

Siden utplassering av evangelist pastoren vår Musambilwa har de kristne selv skaffet seg tomt på 20x50m like bak den ene markedsplassen, og de har bygget en hangare på 7x16meter som idag fungerer som kirkelokale -alt kun med lokal støtte innad i Durba. 

Kirken har siden mai døpt 7 mennesker og er idag en forsamling med 31medlemmer, med ett snitt på 67 oppmøtte på søndagsmøtene.

På søndagen fikk jeg endelig oppleve å være vitne til et søndagsskolearbeid med stort hjerte til både Gud og barna, -akkurat som jeg har lengtet etter. -Og på søndagens gudstjeneste var vi hele 126 personer samlet, store og små, for å gi Gud ære og lovprisning. -Flere var ufrelste venner og kolleger av våre kristne som stilte opp etter innbydelse og med stor nysgjerrighet. 

Durba ligger øst i Haut Uele ikke langt fra grensa til Ituri, og 180km fra Ituri byen vår Aru. Grunnet den store gullgruve aktiviteten her via Kibali gold mine (del av området Moto goldfields, som igjen er en av de større gullgruvene i Afrika) er Durba en by i stadig vekst og utvikling. Grunnet dette er veiene utrolig godt vedlikeholdt da all gulltransporten går via Ituri nord og inn i Uganda.

Tanken med arbeidet som er startet her er å nå ut med evangeliet til folket i Durba, men også å gå videre med evangeliet i Haut Uele -via Watsa (hvor vi idag allerede har en liten gjeng kristne som samles i en av stuene sine hver søndag), Faradje og Dungu -og tilslutt møtes med arbeidet i Isiro.

Kibali elven som renner langs ved Durba by.

Ved inngangen til den stadig voksende gullbyen Durba.

Hjertebarnas nyttårsfest

Når man beveger seg over i ett nytt år så har vi vell alle en tendens til å ville feire med de menneskene som ligger oss nærmest hjertet, og turen vår i år gikk til våre døve barn i Mambasa. Mambasa er et område med utrolig mange døve barn og unge -og mange som kommer hit undrer seg over hva dette kommer av. Ingen lokale rapporter nevner noe om det, og det er ukjent om dette noen gang er blitt forsket på. Våre arbeidere har gjort undersøkelser som viser at det gjelder en gruppe på over 200barn og unge i Mambasa territoriet. Dette er barn som ikke har noen til å kjempe for seg og sine rettigheter,- som hver dag møter utfordringer av ett absolutt mindreverd i familie og nabolag.

Hjertebarna samlet til nyttårsfest sammen med misjonærene og lokale CELPA ledere.

Barna selv forteller fra hverdagen sin om hvordan de må kjempe for å få mat hjemme, om hvordan de alltid blir satt i siste rekke både når det gjelder fritid, skoletid, seng og klær. Alltid i siste rekke i en lang søskenflokk hvor mor og far ofte sliter med å få endene til å møtes.
CELPA Mambasa har ildsjeler som brenner for å hjelpe nettopp disse barna -og med Guds hjelp gi de et håp om en bedre morgendag gjennom å lære dem hvem Gud er, lese og skrive, kommunikasjon gjennom tegnspråk og mattematikk. 4 lærere jobber non-profit 6 dager i uka, og setter til stadighet disse barna over sine egne behov for materielle goder. De drømmer om å en dag få ha ett eget skolebygg, men samles i dag i et lånt lokale for skoleundervisningen. Etterhvert som CELPAs jordkirke får vinduer og dører på plass, så vil de kunne flytte inn der inntil videre. I og med at barna sjeldent får "fritid" fra hjemmet til å gå på skolen har vi pr.dags dato kun 32 elever i alderen 4-22år, tross det store antallet døve i området. Tegnspråk blir også tilbudt på Gudstjenestene og på søndagsskolen, og rundt 15 av barna er trofast med på kirkens samlinger.

Vi i misjonen har noen ganger vurdert å gi disse barna hjelp gjennom å gi de klær og madrasser,  men har kastet tanken fra oss da barna mest sannsynlig vil bli tvunget av mor og far til å gi gaven sin videre til sine "friske og mer verdifulle" søsken. Vi har derfor komt frem til at den beste måten å velsigne de på er å støtte opp om skolearbeidet når vi har mulighet. I februar 2015 fikk vi inn en pengegave fra Barizi band etter et møte i Filadelfia Drammen, og i desember kom det inn mld fra søstermisjonen i Filadelfia Drammen om en pengegave til barna våre i Ituri. Dette gav oss muligheten vi ønsket for å gi disse barna en god start på ett nytt år. 4 store tavler ble kjøpt inn til skolen, samt kritt, skrivebøker, penner, linjaler, swahili skolebibel m.m. Vi inviterte barna til en skikkelig fest med brus og kjøtt, og kunne gledelig gi lærerne en liten oppmuntring som takk for insatsen de gjør i disse barnas liv.

Elevene i matkø for festmåltid

Utdeling av div.skolemateriale

Misjønærene Ingrid og Lars Gustav sørger for latter og undeholdning med en livlig fremførelse av "Når det stormer".

Lokale myndigheter har gitt døveskolen en tomt som de drømmer en gang om å få bygge sine egne lokaler på. Tomta ligger et lite stykke utenfor sentrum, men har god beliggenhet like ved hovedveien.

Tusen takk til Søstermisjonen i Filadelfia Drammen, og Barizi band for gaven dere gav.
For å lese Ingrids ord om møte med hjertebarna gå inn her.

Kirkebygging i Bunia fortsetter

Våren 2015 var det fest i Ålesund da Anne Massi Solholm fyllte sine 70år, og vi ble i den forbindelsen velsignet med en gave til arbeidet for Guds rike i Ituri, Kongo. Noe av gaven gikk til Eben Ezer kirken i Bunia, og vi kunne derfor endelig i høst/vinter gjøre ferdig grunnmuren, samt starte på veggene. I tillegg til selve kirken, ble også gulv lagt i sokkel-leiligheten under kirken, og pastorfamilien kunne endelig flytte inn i september. CELPA misjonen har ett veldig godt samarbeid med de kristne i Eben Ezer, og det er en fryd å kunne være vitne til hvor utrolig mye misjonspengene kan gjøre når også de lokale kristne er med og gir av hva de har.

På hjørnet og fremsiden av kirken. Trebygget du ser er hvor de kristne samles pr.dags dato.

Pastor Mubake utenfor sokkelleiligheten hvor han nå bor med familien sin. Over leiligheten ser man at veggene på kirken reiser seg.

Ingrid S.Østhus taler på et utendørs møte på Eben Ezer 27.12'15. 

Se også: http://www.christinabregaard.blogspot.com/2015/05/kirkebygging-i-bunia.html

Bakhage og salat

Dere kan vel tro at etter 5 uker på veien i juli/august med program for opplæring av søndagsskolelærere rundt om i Ituri, var det en sann fryd å komme hjem til leiligheten vår i Bunia. I april startet vi nemlig ett lite hage prosjekt i bakgården vår -ett lite hjørne av tomta vi bor på som hadde blitt brukt som søppeldynge i mange år ble vårt hjørne til å gjøre som vi ville.

Jeg tenkte desverre ikke på å ta bilde av det lille hjørnet vårt før vi begynte å ta fatt på oppgaven. -Men her er iallefall ett lite innblikk i hvordan det så ut etter en ukes arbeid med dager fulle av luking, flytting av sementblokker og steiner, samt oppsamling og brenning av søppel!!

Vi hørte om noen steinheller som lå begravd i nabogården, så da var vi raskt avgårde med trillebår og spade -Gubben først og kjerringa etter. Vi fikk klippet opp takplater i blikk, og satt opp gjerde for å beskytte hagen mot alle naboens høner som trasker rundt på plassen. Frø ble samlet inn fra her og der, og så var det bare og vente... Og kan dere tro, at da vi kom hjem fra misjonsturen vår hadde hele hagen eksplodert i grønt. Pasjonsfrukten har begynt å klatre langs gjerdet, noe som etterhvert vil beskytte hagen for innsyn, og gi en liten lesekrok. Salatfrøene som jeg tok med meg fra Norge i februar er tydeligvis ikke sky for Kongolesisk jord, inkludert rucculaen, så nå løper jeg rundt til alle misjonærer med salat for at ikke avlingen skal visne bort (kongoleserne her spiser nemlig ikke salat, min mann inkludert, så hele den salatåkeren for meg alene ble litt mye).

Det er enda noe arbeid som gjenstår, som f.eks å sette opp tak over
lesekroken som kan skygge for den sterke Afrika sola, og gå til innkjøp av ett par hagestoler... Men for nå føler jeg at det er tid for en aldri så liten fest!! "I sju dager skal du holde høytid for Herren din Gud på det stedet Herren utvelger. For Herren din Gud skal velsigne deg i hele avlingen din og i alt dine henders arbeid, så du sannelig kan glede deg" (5.mosebok 16:15).
Så dersom du vil være med på salatfesten, så er du hjertelig velkommen :)
Adr: Bunia, DRC ;)

Misjonærene som gikk forann.

I dag samles norske pinsemenigheter i Sarpsborg for å snakke om misjon i Kongo -om hva som har vært, og om visjoner og drømmer for fremtiden. Mange misjonærer som har gitt flere år av sine liv til nettopp denne saken vil være der idag. Vi få norske misjonærer som bor og jobber ute i Kongo idag er så utrolig velsignet som har dette støtteapparatet i ryggen, og jeg skulle så gjerne ha vært der med dere. Få høre og ta inn kunnskap fra dere som har gått forann, og som fremdeles gir av deres tid og liv til misjonen.

Da jeg ikke kan bruke dagen med dere i Norge, så bruker jeg den til å lese historie - om misjonærene som ikke lenger er blant oss, men som har satt så veldig dype spor. En av dem er Petra Sveum. Petra hadde ett stort hjerte for barna, og jobbet hardt for at barna skulle få høre om Gud -få kjenne den sanne Jesus. "Om vi vil fremover og oppover, kan vi ikke neglisjere og overse de første steg og de første trinn....". Er virkelig en inspirasjon å få råd fra Petra i disse dager hvor vi prøver å få søndagsskolen i Ituri opp på føttene. 

Som Martha og Maria av Petra Sveum

Lær meg å lytte, min Jesus,

hver dag bli helt stille for deg.

Hver morgen ta tid med min Bibel

så du kan få tale til meg.

Lær meg benytte den plassen

Maria inntok ved din fot,

lær meg i hjertet bli stille

så Ordet blir rett tatt imot.

Hjelp meg gå inn der i stillhet,

lik Maria i sinnet få ro,

for så å gå ut til mitt virke,

som Martha deg tjene i tro.

Lær meg å tjene deg, Jesus, 

som Martha i hus og i hjem.

Lær meg å hendene bruke

så du kan bli æret ved dem.

Å, Jesus, så gjerne jeg ville

få ligne de søstrene to:

få lytte, få tjene, få virke,

få motta og gi ut i tro.

For verden har brukt for dem begge,

og begge er elsket av deg,

så hjelp meg at dem jeg kan ligne

så andre ser Kristus i meg.

Kirkebygging i Bunia

Etter ett år uten aktivitet på bloggen, har jeg bestemt meg for å gi det ett nytt forsøk. Vil med jevne mellomrom her oppdatere dere på ulike aktiviteter vi deltar i her i Ituri, både i det private og i arbeid.

Idag har vi vært innom på besøk hos Eben Ezer kirken i Bunia. I desember kom det inn økonomisk støtte fra Mamre stiftlesen og Ingeborg Eikeland til kirkebygget, og det var en fryd idag å få være vitne til dugnadsånden og utviklingen som denne støtten har satt i gang. Flere av de kristne møter opp for å hjelpe til med bygginga idag, med bæring og matlaging. Også kristne fra andre CELPA kirker i Bunia har kommet for å hjelpe med transport og ingeniørkunnskaper. Tomta ligger i en helling, og det er derfor blitt bestemt at det skal bygges en sokkel-leilighet til pastoren fremme i hellingen, og over vil det komme en kirke på 15x21m. Kirken som ble startet i distrikthovedstaden Bunia i 2010, er idag en voksende forsamling med 180medlemmer, hvoran 15 ble døpt og lagt til menigheten i april. De er ansvarlige for 3CELPA utposter i distriktet, Mambasa, Komanda og Bunia Makedonia, og har ett stort hjerte for å gå ut med evangeliet -både i nærområdet og videre utenfor bygrensene.

"...Himmelens Gud skal selv gi oss fremgang. Derfor vil vi, Hans tjenere, gjøre oss klare og bygge!..." Neh.2:20