Som mange av dere vet er jeg om
dagen hjemme i Norge og forbereder meg til utreise til Kongo hvor jeg skal
jobbe som misjonær gjennom norsk pinsemisjon. Etter mine studier ved CELPAs (Communauté
des Eglises Libres de Pentecôte en Afrique) misjonsskole i byen Mahagi høsten 2012, og min
tid i den nordøstlige delen av Kongo (nærmere bestemt Ituri distriktet i
Provins Orientale), ble det klart for meg at det er her jeg ønsker å arbeide i
tiden fremover. Jeg forelsket meg helt i landet -naturen, menneskene, luktene,
musikken og dansen som fargelegger dette området.
Målet med arbeidet er å få være et
vitne for Jesus ut til disse menneskene gjennom å leve sammen med dem i
hverdagen - dele deres sorger og gleder, og ved Guds hjelp få være med å
restaurere håp inn i livene deres. Misjon er å se det ene mennesket,
og i Ituri distriktet i Kongo er det ikke grenser for hvilke behov som rører
seg blant folket.
 |
| Offere for rebellenes opprør i Ituri distriktet. |
Ofte i møte med nye mennesker kan
frustrasjonen ta overhånd. Behovene er så mange, og gårsdagens hjelp og støtte går tapt i dagens nye overgrep og utfordringer. I våre øyne kan hjelpen til
tider virke meningsløs -men for ei mor som får nytt håp for morgendagen gjennom
at vi er lydige og går ut for å være Jesu hender og føtter blant et lidende folk
- for henne vil arbeidet vi gjør bety alt. Gud kaller oss til å være kanaler
for å restaurere håp hos mennesker
”…slik
at de kan se de gode gjerningene deres og ære/prise deres Far, Han som er i
himmelen” (Matt.5:16). Det er dette som driver oss i arbeidet i det vi går ett skritt av gangen.
 |
| I møte med en gruppe Pygmeer i skogene rundt landsbyen Boga. |
 |
| Scott og meg |
I Kongo møtte jeg også min store kjærlighet, og
når alt er klart for utreise står bryllup først på listen over
begivenheter som skal finne sted. Jeg studerte sammen med Scott på CELPAs
misjonsskole og la tidlig merke til hans hjerte for Gud og for å hjelpe mennesker.
Da han fridde til meg i november 2012 var jeg skeptisk til tanken på å gifte meg
med en mann fra en så annerledes kultur enn hva jeg er oppvokst i. Etter mye tid i bønn og mange
samtaler gav jeg han mitt "ja" -ett valg jeg har
ikke angret på siden. Scott er en ydmyk mann med ett stort hjerte, og vi gleder
oss til å starte ett liv sammen i tjeneste for Gud og menneskene i Kongo. At
det har vært en utfordring å være borte fra hverandre de siste 7 månedene skal jeg ikke legge skjul på, men jeg er også mer sikker enn noen
gang på at valget vi har tatt er det rette.
Hva som holder meg igjen i Norge nå er de siste forberedelsene i form av
en utsender menighet (en norsk menighet som vil stå som min arbeidsgiver) og
økonomisk støtte. Vi trenger økonomisk støtte til en kirke vi planlegger å
bygge inn i en liten landsby i Ituri som heter Boga, men vi trenger og økonomisk
støtte til eget underhold. Økonomi til kirkebygging kan komme etter utreise,
mens uten støtte til en privat økonomi vil vi ikke ha mulighet til å bo i Kongo
og utføre det arbeidet vi er satt til å gjøre. Vi er på god vei, men ikke helt
i boks enda i henhold til PYMs (De norske Pinsemenigheters Ytremisjon
) retningslinjer på hva som er forsvarlig å
ha i årlig innkom ved tjeneste i Kongo.
Dersom du leser dette og tenker at du ønsker å hjelpe, enten med ett engangsbeløp eller gjennom fast
månedlig støtte, ville vi satt stor pris på om du tok kontakt så vi kan få føre
det opp i vårt regnskap. En får tilbakebetalt 28% på skatten ved gaver på inntil NOK12000,- årlig. Ingen beløp er for små, og kanskje det er nettopp din
støtte som tipper lasset og gjør at vår visjon og drøm kan bli en realitet.
Vil du vite mer om arbeidet vårt eller om du ønsker å støtte ta
kontakt på e-mail: missbregaard@hotmail.com.
På forhånd takk, og må Gud
velsigne deg.
